Av Turid Svarstad Flø
Akantusranken er blitt omtalt i et tidligere innlegg. Denne artikkelen kan sees i sammenheng med den første. Grunnen til at jeg tar opp igjen denne problematikken nå, er at vi i referansegruppen har kommet fram til en annen konklusjon enn sist, slik at det er blitt noen endringer i det ferdige broderiet.
Akantusranken kan tilsynelatende se ut som en enkel form å løse, men penselstrøk er ikke alltid så lette å omskape til et tekstilt uttrykk. I alle fall kan de tydes på mange ulike måter i broderi.
Sist tok jeg for meg Peder Alfssøns akvarell med hovedranken og alle smårankene som omkranser løven. Jeg prøvde å vise hvordan Peder Alfssøn kan ha bygget opp denne delen av akvarell. Jeg var også inne på feilmarginer og forskyvninger som lett kan oppstå når man forminsker et stort format til et lite. Jeg var i tillegg inne på disse båndene som ofte omslutter en akantusranke der det springer ut nye ranker.
Akantusranken har bydd på flere problemer enn vi tenkte på i begynnelsen. Da akvarellen ble forstørret, så vi for alvor hvor skjeve og rare flere av smårankene var og hvor lite stram hovedranken var i formen. Skulle denne hovedranken være en litt uformelig slange som buktet seg rundt ytterkantene på høyre del av Bildentekstilen?
Hvor mye kunne denne strammes opp uten å miste likheten med akvarellen? Skulle den ha samme grønnfarge over det hele? Burde vi bryte denne formen med nyanser av grønnfarge, med struktur i broderiet og eventuelt med å bryte den helt med en annen farge, var spørsmål vi stilte oss.
Vi så tidlig at på akvarellen var det malt inn et hvitt bånd nederst på hovedranken og at det var antydet et slikt bånd helt øverst. Disse båndene er med på å bryte opp den lange, smale formen i hovedranken. Dette ble bestemt at vi skulle videreføre til broderiet.
Jeg tenkte det kunne være interessant å gjøre et nytt forsøk for å rette opp de feilene jeg tror kan ha skjedd da Peder Alfssøn laget sin akvarell. Det har jeg gjort ved å male høyre side av akvarellen på nytt.
Først må vi se på Peder Alfssøns akvarell.
Bilde 1: Høyre side, Akantusranken.
Bilde 2: Omriss av akantusranken.
Dette bildet viser en strektegning av høyre side av akvarellen til Peder Alfssøn. Her har jeg markert de detaljene jeg tror Peder Alfssøn kan ha glemt.
Bilde 3: Ny akvarell (høyre side).
Her har jeg rettet opp noe av det vi snakket om på møtene i referansegruppen. Jeg har forandret på hovedranken øverst til venstre i bildet og forskjøvet miniranken på oversiden av denne mot venstre slik at det hvite båndet omslutter begge rankene. Mye tyder på at det kan ha vært slik i Bildentekstilen.
Dette er ikke blitt gjort på vårt teppe fordi broderingen hadde kommet for langt da det ble oppdaget, men det hvite båndet er antydet som på den opprinnelige akvarellen.
På min akvarell har jeg føyet til de båndene på smårankene som jeg tror Peder Alfssøn kan ha glemt. I tillegg har jeg laget mer avgrensede felt med rød og gul farge i smårankene. Her er de noe mer tilrettelagt for broderi og ligner mindre på penselstrøk.
På akvarellen min har jeg malt inn ytterligere to hvite bånd som ikke er på originalen (4 stk til sammen). Disse er med på å bryte den lange grønne akantusranken som omslutter løven. Nå er disse to hvite feltene blitt brodert inn på Bildenteppet som skal henge i Steinhuset. En prøveopphenging på siste møte, bekreftet at disse hvite feltene var med på å gi høyre side av broderiet mer liv og at de hadde en god innvirkning på fargebalansen i teppet.
Det er ofte en vanskelig avveining å ta de riktige valgene når man skal oversette penselstrøk i en akvarell fra 1600-tallet til et tekstilt uttrykk, samtidig som dette uttrykket skal gjenspeile et formspråk fra middelalderen.